familien komplett

Ja for det er det jeg føler nå om dagen. Ungene har vært mye borte i sommer, og det er jo deilig for ho mor det. Men jeg må nok si at jeg har savnet de masse, så nå er det deilig at de begge er hjemme. Været har jo i sommer vært ganske ustabil kan man si, men evig opptemistiske som vi er , så har vi vært på stranda hele fire ganger. Tre av gangene måtte vi dra hjem pga regn, men vi fikk badet. Og nå på torsdag var vi hele 6 timer  der.

Og Thea og Loke er noen skikkelig badebarn. Thea er jo helt opphengt av vann, noe hun har vært i mange år. Og Loke kunne gjerne vært litt mer redd for vannet, for hverken kaldt vann eller dybde, skremmer han. Og han er også like mye under vann som over. Jeg har sakt han må passe på så han ikke får jelder.

I perioder har også vært veldig opphengt av pusslespill matter. Hun har i en god periode nå vært null intresert i de, men nå er interessen kommet for fult tilbake. Og jeg har ingen av de fordi jeg heiv de under en periode av null interesse. Det gjorde jeg fordi hun blir så utrolig opphengt i de, så det blir et problem. Hadde det vært opp til henne, kunne hun ha ligget i senga mi og fikklet med de i mange timer. For som oftest så bygger hun ikke med de. Nei hun bare skjenner på de og legger de inn til kinnet. Er vel en slags stimuli for henne. Men nå har hun fått noen matter hit da, for hun har rasket de med fra morfar når hun har vært der. Thea kaller morfar for "moppa". Syns bare det er skikkelig søtt.

Men nå må jeg avslutte for kvelden. Ser på håndball kampen. Er nemlig litt sports intresert. Men mest når jeg kan sitte på baken selv i soffan hehe...

Klem fra

Brita

et brev til min Thea

Det er nå sommer, og du har begynt å være på din nye avlastningsplass Årfuglveien. Og selvfølgelig har du tatt alle med storm, noe jeg viste du kom til å gjøre. Når jeg skal beskrive deg til mennesker som ikke har møtt deg, så er det vansklig med ord. Du er en helt spesiell jente, som det ikke har blitt funnet opp noen nok beskrivende ord for tror jeg. Eller kansje jeg ikke kan de bare....
Du er tøff, sta og veit hva du vil. Men du er også modig, vakker, snill og god. Det at du er autist gjør at du har utrolig mange utfordringer i din hverdag, og dagene kan bli slitsomme både for deg og meg, men stort sett så klarer vi dette bra syns jeg. Du trener og trener dag ut og dag inn, på ting som andre tar for gitt å lære på et blunk. Mens du må repitere og repitere en enkel liten ting som det å  ta en skje med grøt til munnen eller dra ned glidlåsen i jakka di.

Men for oss så er det som å stå på toppen av et Mount Evrest, hver gang du klarer en ting du har øvd på i lang tid, eller at du sover en hel natt uten å våkne. Men dette er livet vårt dette Thea, og jeg ville ikke ha byttet ut dette med noen ting her i verden. Sikkert rart for noen å høre det, for alle vil vel at barnet sitt skal være friskt. Men du er jo Thea. For meg betyr du alt her i verden, og hadde du ikke vært autist med alle dine rare fakter, så hadde du vel ikke vært min Thea. Hadde du vært frisk ved fødsel, så hadde jeg jo kjent en helt annen Thea da, og det hadde ikke vært noe spørsmål. ...

Men det at du er slik som du er, så har livet mitt og alle andres rundt deg fått et helt annet perspektiv.  Du har aldri sakt til meg at du er glad i meg, slik som andre barn gjør med sin mor og far. Men når du slenger armene rundt halsen min og gir meg verden beste kos, så er bare det så utrolig deilig.

Nei som sakt min lille snupp, du er ubeskrivlig, og min kjærlighet til deg går heller ikke beskrive med ord.....
Du er på avlastning nå, noe du har vært mye nå i juli. Men nå gleder jeg meg helt sykt til å få deg hjem.

Masse klemmer fra

mamman din