Ut av hula

Ja for det er det jeg føler at jeg har gjort. Kommet meg ut av hula og ut i sola. Det siste året har jeg susa rundt her hjemme og blitt mer og mer en einstøing. Kan sikkert være positivt på mange måter å være hjemmeværende, men for meg er det ikke sunt. Jeg fikk brukt dette året på å fundere, samle litt krefter, få orden på ting som sikkert skulle vært ordnet på for flere år siden, men jeg ble også mer og mer hjemme kjær, og fant på fler og fler unskyldninger til å være hjemme, selv de få gangene jeg hadde barnefri.
Dette er bilde av meg første dag på skolen etter nyttår. Vært i kantina og skaffa meg litt mat. Siden da har jeg fikkset meg litt på håret og jeg går ikke toppløs lenger. Var så mange som stirra.

Men nå er det slutt på huleboertilværelsen, og livet dreier seg ikke bare om barn og hjem, men å være sosial og skaffe seg nye beskjenskaper. Jeg har begynt i en kjempe fin klasse som har tatt i mot meg med åpne armer og jeg har følt meg som en del av fellesskapet fra første stund. Men jeg må si at jeg var nok ikke den personen som var lettest å bli kjent med når jeg gikk i den andre klassen, og jeg gav ikke mye av meg selv, noe man må gjøre for å være en del av fellesskapet. Men det var mye på hjemmefronten og kreftene strakk ikke frem. Det eneste som sto i hodet mitt da var å komme meg hjem å få noen minutter på øyet pga søvnmangel.

Har fortsatt en jente som ikke sover om natten, og mange ting å gjøre. Men jeg tror holdningen min nå er litt anderledes og jeg kan til tider prioritere å være litt gal og drite i at huset står på hodet og stikke en tur av gårde for å ha det litt gøy....

Blir vel aldri for voksen og ansvarsbevist for det?

Klem fra

Brita

Kom mai du skjønne

Ja for jeg tror at mai er den beste måned  som finnes. Til nå har våren vært fryktlig kald, men lar meg ikke stoppe av det. Prosjekt kjøkkenhage er godt i gang, men det tar tid, for jeg må jobbe i hagen der Thea er, og det kan være stort sett være over alt. Derfor har jeg påbegynte jobber over hele hagen. Men det er godt å ha noe å gjøre. Det deilige er at i år har jeg mye mer energi, selv om jeg har super mye å gjøre. Rart det der, men det å gå hjemme hver dag i fjor, gjorde meg godt, men det gav meg ikke så mye energi. Når jeg holder kroppen i gang med skole, barn, hus og hage, så kommer energien mye mer.
Jordbæra har flyttet plass, og jeg har tynnet de ut masse. Blei alt for trangt for de i fjor. Så nå koser de seg med ny jord og hestemøkk rundt røttene sine.

 Skal ha grus rundt der det nå er gress. Vil ikke ha noe gress i kjøkkenhagen, for det blir så tungvint å klippe der.


I dag har ungene og jeg kost oss både i hagen og på Borre haugene. Ikke mye sol og det blåste en del. Men det er jo så nydelig der og vi koste oss masse. Litt sur Thea som ikke fikk lov til å bade da men..

Pepsi vil ikke til vannet.

Deilig dag. Vil ha mange av disse.

Hilsen Brita

utrolig koslig

På fredag blei jeg utrolig overasket. Fikk en mld på tlf min fra en som hadde lest bloggen min. Han har også en datter med samme diagnose som Thea (dystoni). Han hadde ikke fått tak i noen før som enten hadde diagnoesen selv eller var foresatt for en med den. Så da fant han ut at han bare måtte finne meg. Og han sente meg også blomster til meg fordi han syntes at jeg fortjente det, fordi jeg har en positiv holdning til tross et barn med mange utfordringer.

Dette er noe av det kosligste jeg har vært bort i. Det å vite at bloggen min kan være nytte for noen, gjør meg varm i hjertet. Og i tilegg få blomster da. Ikke hver dag man blir kontaktet av slike snille mennesker. Så nå vil han og hans kone gjerne bli bedre kjent med meg og min familie, og det er noe jeg ser veldig frem til.

For det er ofte man kjenner seg veldig ensom når ens barn får en diagnose. Man veit selvfølgelig at det er flere der ute, men det er ikke alltid det er så lett å få kontakt med andre. Og ofte kan man være så utrolig opptatt av å få ting til å fungere hjemme, slik at man faktisk kan klare å komme seg gjennom dagen.

Så jeg må bare si det Vidar, at jeg gleder meg masse til å bli bedre kjent med deg, din kone og dine barn. Og å få en slik positiv tilbakemelding gir meg virkelig inspirasjon til å skrive mer.

Klem fra Brita

Når jeg blir voksen

Uff, jeg har virkelig svikta bloggen min nå. Men nå etter nytt år, så har jeg virkelig prøvd å leve etter frasen " nytt år, nye muligheter". Jeg er nok et typisk menneske som kan begynne med ting med en enorm iver, og så mister jeg gnisten etter hvert. Håper litt for min egen del at jeg kan forbedre meg litt på den fronten.

Så dette året har jeg begynt med så mange nyttforsetter ovenfor meg selv at klarer jeg å holde ut med en brøkdel, så kan jeg hvel egentlig være fornøyd.

Jeg har nå begynt på studiene mine igjen, hurra!!!!! Må jo bli noe ut av meg en eller gang i tiden også får jeg håpe. Snå har jeg igjen brettet opp armene, og hiver meg rundt i hverdagen. Godt jeg har Marie, som bor opp i andre etasje.(Mamma, for de som ikke skjønte det) Hun har hatt permisjon hun også det året jeg har hatt fri. Ungene er ikke helt glad i å dra av gårde så tidlig på morran, og de har nok sett litt pjuskete ut når de blir dratt inn på SFO av en stressa mor tidlig på morran, med håret stående til alle kanter på begge to. Ikke har de klart å holde seg så lenge våkne på kvelden heller. Ikke ofte jeg har hatt begge ungene i seng før kl 20.30 om kvelden.



Gruet meg til å begynne i helt ny klasse, men det har gått over all forandring. En utrolig munter gjeng i den klassen, som har tatt meg godt i mot. Da blir det så utrolig mye lettere å komme i gang.

Så da får jeg håpe at om 1 år og 5 md, så er jeg ferdig førskolelærer. Blir nok litt videreutdanning etter det, men da er jeg i hvert fall noe : )

Klem fra

Brita