Fritt vilt

Ja, for det er det jeg noen ganger føler at jeg er når jeg møter enkelte mannfolk. Lurer på hvorfor de tror at jeg må være en super desperat kvinne, bare fordi jeg er singel og alene mamma? Står det desperat i panna på meg? Tror ikke det, og jeg gir klare beskjeder som nei, ha deg vekk, er ikke intresert osv. Men virker det. Nei ofte ikke og det er så utrolig irriterende. Og ingen ting er mer lite tiltrekkende en klengette mannfolk som ikke forstår et nei....

Selfølgelig hadde det vært koslig å få en kjæreste en gang, men et must er det slett ikke. Jeg trives utmerket godt i eget selskap, og etter å vært i fast forhold i stort sett hele mitt voksne liv, så er det ganske befriende noen ganger å være alene.

Men dukker drømmemann opp. så sier jeg ikke nei. Men jeg bruker godt tid og jeg hopper ikke inn i noe. Og fritt vilt er jeg apsolutt ikke...

Jeg mener ikke med dette jeg skriver at det renner ned mannfolk opp her altså, men de få ganger jeg har barnefri og er på noen festligheter, så møter jeg ganske ofte slike mennesker. Liker det ikke. Jeg er nok litt mer av den romantiske sorten som vil bli bedt på middag og date litt jeg tror jeg. Er det for mye for langt da?

Fleiper med mamma at jeg skal skaffe et skilt ved porten der det skal stå Lyngåsveien kloster. For her er det stort sett kvinner, til og med dyrene er hukjønn. Bare Lokemann som er munken vår her...

Klem fra Brita