Første 17 mai toget

I morgen skal Thea gå i 17 mai tog for første gang i sitt liv. Jeg er super spent på hvordan det skal gå. Men vi er ved godt mot og Thea har øvd på det på skolen i dag sammen alle de andre elevene. Det er helt utrolig hvordan elvene ved Volden skole har tatt i mot den lille frøkna på. De sier hei til henne når hun kommer og hade når hun går. Læreren i fjerde klasse har jobbet mange år med autistiske barn, og lærer elevene sine hvordan de kan hjelpe Thea til både og lære, og ha en lettere hverdag.

Thea sin første skoledag

Blant mange av jentene på skolen, så har hun blitt en liten maskott. Nesten hver dag når jeg henter henne, så er det en eller annen av de litt større jentene som leker med henne. Må si at dette gjør meg utolig glad. Det bare beviser at jeg tok rett avgjørelse ved at Thea begynte på nærskolen og ikke på en annen med tilrettelagt avdeling. Er sikker på at det er kjempe fint på slike avdelinger, men jeg har vært veldig opptatt av at folk i vårt nærmiljø skal om ikke lære henne å kjenne, i hvertfall vite om henne. Det er deilig etter hvert at man slipper å forklare hele tiden hvorfor hun gjør som hun gjør. Viktig også at kammeratene til Thea blir vant til henne, slik at det er lettere for Loke å ha med venner hjem.

Det å ha gode assistenter på skolen er også et pluss, og jeg må bare si at vi har vært super heldige. Først ble assistenten til Thea fra barnehagen med over til skolen. Dette gjorde overgangen mye lettere, og hun fikk lært opp mange av de andre som jobber rundt Thea. Mette (assistenten) sluttet desverre, for i kommunen er ingen ting sikkert og hun fikk ikke fast stilling. Så når hun fikk tilbud om fast et annet sted, så skjønner jeg godt at hun slo til på den. Men heldig hvis så har vi god kontakt, og Thea er der på avlastning en helg i mnd. Noe som er slutt snart siden hun skal begynne i bolig.



Etter at Mette sluttet, så har Thea fått ny assistent. Hun er også bare helt herlig. Det er så utolig viktig at de menneskene som jobber med autister er genuint intressert i hvordan man jobber med slike barn, er bestemte, varme, tålmodige, omsorgsfulle og jeg tror det også er et super pluss om de også er litt stae. For det kan virkelig Thea være, og hun kan bli svært sint hvis hun ikke får det akkurat som hun vil. Noe som ikke alltid kan skje. Så jeg må bare gi et super takk til Regitze som er så utrolig vidunderlig flink til å jobbe med lille snuppa, pluss alle de andre som også har henne inn i mellom.

VI ER DERE EVIG TAKKNEMLIGE : )

Klem fra Brita