Ettertanke etter kurs

Nå har jeg kommet hjem til mine to deilige barn etter en helg borte på kurs. Kan virkelig anbefale Holmen fjordhotell i Asker. Dette er Trygve Hegnar sitt hotell, og det står mange utrolig fine bilder der på utstilling  i en garasje med glassvegg. Bare gamle biler, bla en bil som ble tatt i fra Tyskerne etter krigen. Jeg lurte på om jeg skulle ta en av de og sette igjen min Paugeot 306, 2000 modell. Tror ikke han hadde lagt merke til det. Er nok ikke store forskjellen i pris heller tenker jeg. Desverre ble det bare med tanken.


Ikke dum denne Hegnar....












Jeg skrev i går at jeg møtte en utrolig gjeng med mennesker, og jeg håper nå bare at vi kommer til å møtes igjen en eller annen gang. For min del så kunne kurset vært lenger, eller at det kunne ha vært et oppfølgingskurs med akkurat de samme menneskene. Man føler at man har kjent mennesker lengre når man har delt sine historier og noen ganger sine innerste tanker. Det blir et bånd.....Må også si at kurslederne var kjempe fine.


Etter et slikt kurs sitter man igjen med mange tanker. Mange av de dreier seg om alle de ulike historiene man har hørt, men også det man har lært. Jeg har fått lære om å sette ord på følelser og hvilke behov man har, avlastning og foreldresammarbeid, forholdet til hjelpeapperatet, søskenforhold og hvordan man finner energi, glede og pågangsmot i en hektisk hverdag.

Det var godt å få snakket om disse tingene og for meg kansje det med søskenforhold. Thea og Loke ikke et veldig supert søskenforhold. Ikke det at de krangler, men det er vel heller det at de ikke bryr så veldig mye om hverandre. Fra de ble født, så har Loke aldri fått noe respons av Thea, så han ble etter hvert veldig likgyldig til henne. Når han var baby, så krabbet han bare over henne, som om hun var en hvem som helst ting. Thea har heller ikke likt å ha han nærme seg, og har han kommet for nærme, så har hun slått eller klort. Derfor har det ikke vært så enkelt når de noen ganger har hatt behov for oppmerksomhet på samme tid. På skolen har mange av de andre barna begynt å leke med Thea. Dette aksepterer hun og hun synes det er veldig gøy. Særlig alt som har med hærjing å gjøre. Hun har akseptert det lettere der fordi barna er mye større en hun. Små barn er mye mer uforutsigbare noe Thea blir usikker på. Det at hun har begynt med dette, så har det forplantet seg til lek med Loke og andre mindre barn. Hun synes det er gøy med de også nå, men i små porsjoner.

Loke må desverre ofte spille annen fiolin her. Thea krever ekstremt mye oppmerksomhet og da kommer man noen ganger til kort med to barn og man bare er en voksen. Ikke rart at man går med mye dårlig samvittighet. Men når Thea er på avlastning da er det Lokedag. Da får han bestemme helt hva vi skal gjøre samme og da kan det være Macern, kino, dra til byen, Lekeland eller bare være hjemme å kose oss. En gang når det var litt hektisk her hjemme så sa jeg at jeg kunne ønske jeg kunne ha delt meg i to. Men det gikk vist ikke sa Loke, for da blei det mye blod og jeg døde. Og det var vist ikke så lurt. Så vi får nok klare oss med meg i en hel bit, noe vi klarer for det meste ganske godt synes jeg.......

En annen tanke jeg sitter med igjen etter kurst er: HVORFOR HAR JEG IKKE FÅTT VITE OM DISSE ULIKE INTERNETT SIDENE FØR!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Sidene jeg mener er:

http://www.bufetat.no/hvamedoss/

Her står det om det kurset jeg var på i helgen. Dette kurset er også for par. Anbefales på det sterkeste!!!


http://www.familienettet.no/

Der det står så og si alt man trenger å vite når man får et barn med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom.

http://www.selvhjelp.no/

som forklarer hvordan man går frem for å bli med i en selvhjelpgruppe med mennesker som er i samme situasjon.

Jeg mener at slik informasjon burte vært obligatorisk for ulike kontorer eller helsepersonell å gi informasjon om. Når Thea var baby, så var vi på helsestasjon en gang i uke i et halvt år. Burte ikke slike kontorer ha opplysningsplikt til å gi ut slik informasjon? Det synes jeg.........
Jeg veit ikke om det er noen brosjyrer om det der, men det skal jeg undersøke. Men når man er på slike steder, så er det ikke alltid man ser slike ting fordi man er så opptatt av barnet. Men hadde man blitt anbefalt det eller blitt gitt en slik brosjyre, så er det noe annet.

Det er slike ting jeg synes er galt. Vi har utrolig mange flotte tiltak for barn med funksjonshemming. Det er bare det at mange veit ikke at de finnes. Og har man en hverdag som er utrolig hektisk, så har man hverken tid eller overskudd til å begynne å leite heller. Så jeg har derfor bestemt meg for å udersøke hvorfor det er slik som dette. Jeg kan jo ikke sitte på rompa og klage hvis jeg ikke gjør noe med det. Tror nok ikke lille meg får gjort noe med et slikt stort problem, men det er lov å prøve ikke sant?

Skal gi tilbakemelding på hvordan det går....

Klem fra Brita