En aha opplevelse

Sitter er en sein natt og ser på ulike internett sider. HURRA jeg har endelig oppdaget hvordan man bruker internett. Jeg har selfølgelig hatt internett i mange år og brukt det aktivt i studiesammenheng, men det er først nå i det siste jeg har skjønt hvor mye dette kan hjelpe meg med å forbedre hverdagen til min lille familie. Rart tenker noen kansje, men andre som har barn med spesielle behov og leser slike blogger skjønner nok kansje hva jeg opplever.

Helst siden mine tvillinger kom til hverden, så har det skjed noe. Enten med barna eller i familiesituasjonen ellers. Hverdagen har vært strevsom og slukt all energi. Ikke det at jeg ikke har hatt det bra. Ikke det jeg mener, men jeg har hatt lite energi til å virkelig sitter timer på netter for å tråle etter informasjon eller andre som er i samme situasjon. Jeg har følt at døgnet ikke har hatt nok timer.

Men nå etter at jeg har tatt en pause fra studiene, så har det blitt andre boller ja. Jeg har nå fått laget denne bloggen, jeg leser andre blogger, og jeg har bare fått så utrolig mye nyttig informasjon. Nå veit jeg endelig hvor jeg skal begynne......

Så i kveld sitter jeg her med et smil om munnen og føler endelig energien komme strømmende inn over meg selv om klokken er snart ett på natten og jeg har sovet dårlig natten før. Dette tror jeg er første gang på 6 år og det er bare en så utrolig følelse......

Klem fra meg i de seine nattetimer. Her kommer et dikt jeg så i den bloggen som jeg har lest på i hele kveld og gitt meg så utolig mye inspirasjon. Takk til http://anine-sin.blogspot.com/. Super duper blogg.

Brita

Våre små søsken

Vi har en liten søster

vi har en liten bror

som er litt annerledes

enn andre barn på jord.

De kom til denne verden,

det vanskelige sted,

med mindre håndbagasje

enn vi er utstyrt med.

Vi voksne er så store

i gjerning og i ord.

Vår lille bror og søster

blir aldri riktig stor.

Vi har vår eng og åker.

Vi har vårt kjøpmannsskap.

Og vi beregner livet

i vinning eller tap.

Det er så lett å skubbe

de små og svake vekk

og la dem stå tilbake

med hjelpeløse trekk.

Det er så lett å glemme:

Når siste båt skal gå

må alle passasjerer

la all bagasje stå.

Da blir det kanskje lettest

for disse små, fordi

de bare har et hjerte

me sorg og glede i.

Og gleden er så deilig.

Men sorgen er så trist.

Det har vår lille søster

og bror bestandig visst.

Så la oss gi dem gleden

til de skal gå ombord

med sine barnehjerter,

vår søster og vår bror.

Av Inger Hagerup

Thea, Du er alles solstråle.