Thea og Loke var to veldig etterlenktede barn. Jeg har helt siden puberteten vist at jeg ikke kunne få barn på no950rmal måte, så derfor ble det kunstig befruktning på meg. Så her var det hormonsprøyter og full pakke. Jeg ble gravid på tredje forsøk og jeg glemmer ikke den dagen jeg sto på badet og så den litt svake positive graviditetstesten. For en følelse må jeg bare si. Tror verden stoppet helt opp en lite stund gitt. Ringte til pappa som kjørte meg til apoteket slik at jeg kunne kjøpe flere tester. Apoteket tjente litt penger på meg i den tiden, for jeg kjøpte en test med gjevne mellomrom den første tiden bare for å forsikre meg at jeg fortsatt var gravid.
Siden det var prøverørsbarn, så veit man om man er gravid helt i fra uke t. I 5 uke fikk jeg kraftig blødning og jeg var helt sikker på at jeg nå hadde mistet det. Dette var på en lørdag, og legenkontoret var stengt. Uff dette var et tungt døgn........På søndag dro jeg og min samboer til sykehuset i Tønsberg der det ble gjennomført en innvendig ultralyd. Og hva hvar det legen så? Jo, to forstersekker!!!! Da måtte den vorende pappan sette seg gitt hehe....
Jeg ble nå sykemeldt frem til uke 20, arbeidet litt og så gikk jeg ut i permisjon. I denne tiden ble også min samboer alvorlig syk, med lungekolaps. Dette førte til at han måtte gjennom en veldig stor opperasjon som holdt på å gå veldig galt. Men heldig hvis så gikk det bra!!! Men han måtte gjennom en lang sykemeldingsperiode.
Når jeg var i uke 29, så skulle pappan ut i jobb igjen. Endelig ting gikk mot "normalen". Han var ute på byn og feiret lørdagen før han skulle begynne, på søndag gikk vannet mitt. Borte ble DET normale igjen. Min pappa måtte kjøre oss inn til sykehuset på natten, og jeg ble lagt rett på båre. Måtte ikke sitte oppreist for da kunne alt vannet renne ut, og det kunne blitt skumelt for de små.... På sykehuset var det ganske kaos, for den nye barsel og fødeavdelingen hadde åpnet den helgen, så ingen viste hvor noe ting var eller funket føltes ut som. Jeg fikk lungemodningssprøyte og det var bare så jævlig vondt. Så var det inn på barsel der jeg skulle ligge så lenge som mulig for at barna skulle bli litt større. Men det gikk ikke lange tiden før jeg fikk veer, så da bar det inn på fødeavdelingen, der jeg ble lagt inn på et overvåkningsrom og fikk drypp for å fjerne veene. Målet var nå å ha barna inne i mage, så lenge at lungemodningssprøyta fikk tid til å virke.
Jeg lå på overvåkning i tre dager, og på onsdag 26.10.05 litt over kl 16.30, kom Thea og Loke til verden med keisersnitt. Thea veide 950 g og Loke veide 1215 g. Dette må jeg si forandret hele meg og mitt liv.
Den tiden vi var på sykehuset synes jeg var veldig spesiell. Den var fylt med så mane forskjelige følelser som er vansklig å forklare......
Det er helt utrolig hvor sterk man blir når det er to så små knøtt som trenger deg. Mange forventet at jeg skulle gråte pga hormoner og påkjenningen som jeg hadde vært i gjennom, men jeg følte at det ikke var rom for dette. Tiden gikk til å ligge med de to små nurkene på brystet,(noe de gjorde mye), spising og pumping.
Her er det Loke som ligger i kuvøsa si. Det var han som sleit mest på sykehuset, og han var ikke gamle skrotten når han fikk lungekolaps. Husker han begynte å hyperventulere når han lå på brystkassen til Espen. Han fikk opperert inn et dren, og måtte ligge med det i nesten en uke. Uffff, det var ikke gøy å stå ute i gangen men sde oppererte på lille gutt.... Men han er en streking, og klarte det bra.....
Etter noen uker, så kunne barna få ligge i "vanlig" babyseng på sykehuset. Loke trengte litt oksygen fortsatt og lå med en trakt foran hodet i senga. Thea hadde ikke trengt noe oksygen siden hun blei født, og var en skikklig livat jente. Hørte det lang vei når hun satte i et av sine skrik....Og hun var også utrolig sosial, og hver morgen når jeg kom inn på avdeligen, så fant jeg henne oftest i et fang til en av pleierne....
Ting begynte nå å gå den rette veien, og nå var det bare spisingen som var den neste utfordringen. TRODDE VI..... Men nei da. Alle barn som blir født for tidlig, må gå igjennom en øyneundersøkelse pga, fare for netthinneavløsning. Netthinnen er ikke ferdig utvikklet på barn som er veldig tidlig født, og kan dermed falle ned og barnet kan bli blind. De trodde ikke dette kunne skje med hverken Thea eller Loke, for de var ikke så mye for tidlig at dette pleide å oppstå. Men det gjorde det gitt.
Denne gangen var det Thea sin tur. De oppdaget at hun hadde en begynnelse på netthinneavløsning, så dagen etter på så bar det til Ullevold sykehus med ambulanse. Loke ble igjen i Tønsberg, for det var bare plass til et barn i sykebilen.......
Forsettelse følger, for det er mye igje av historien
Klem fra
Brita
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar